Politisk debatt på Eikelund 25.08.2005

Alle omtrent like positiv til saker

som har med døve/hørselshemmede å gjøre (som vanlig)

- ca 80 personer møtte fram på nye Eikelund kurs- og konferansesenter

Blant deltakerne var også studenter fra Høgskolen i Bergen (tegnspråklinjen og tolkelinjen) og ungdommer (8.-10. klasse) fra Hunstad skole (de deltok som en del av skolens samfunnsfag)

 

Arr.: Bergen Døvesenter og Hordaland foreldrelag for hørselshemmede

Vi takker Vestlandet/Eikelund kompetansesenter for at vi fikk låne konferanselokalet og for god service - også med servering av drikke og noe å bite i!

 

Foto: RA (som også har laget kort resyme av debatten)

 

Link til Stortingsmelding 14. (Som det iblant ble henvist til under debatten.)

 

Anne-Grethe Strøm-Erichsen (AP), Arne Sortevik (FrP), Torill S. Nyborg (KrF)

 

Rune Skjælaaen (SP), Audun Lysbakken (SV), Jan-Christian Kolstø (V)

(Høyre glimret med sitt fravær.)

 

Bjørn Moldestad (debattleder), John-Sverre Fauske (tilrettelegger og teknisk ansvarlig)

Gunn Kristin Selstad tok imot spørsmål fra publikum for videreformidling til debattlederen.

 

 

 

 

Politikerne fikk 3 minutter hver til først å presentere partiets program.

(Vi referer ikke det her, men interesserte kan klikke under portrettbildene over

for å studere partiprogrammene nærmere.)

 

 

Deretter var det svar på spørsmål. BDS/H.F.H. hadde på forhånd sendt 3 konkrete spørsmål til politikerne:

1) Døgnåpen tolketjeneste

2) Tekst på direktesendte TV-programmer

3) Tegnspråk som offisiell språk (tegnspråklov)

(Ved en misforståelse fikk politikerne kun ett minutt på seg til å svare på alle tre spørsmål, mens meningen var å bruke ett minutt på hvert spørsmål.)

1) Vanlig svar fra panelet var at man er avhengig at det er nok tolker og om det er økonomi til det. FrP lovet å se på saken. Venstre sa at de hadde bedt våre folk på Stortinget prioritere denne saken og få det med på budsjettet som vi kan legge frem til høsten.

2) Ikke mye panelet hadde å tilføye utover det at de forstår og støtter saken. Venstre hadde sendt e-post til NRK, og svar derfra skal de distribuere til oss andre.

3) Klar støtte fra partiene.

SV gikk lenger: Det skal ikke være nødvendig med stadig flere utredninger framover! Det er nå på tide at Stortinget tar opp denne saken!

(Her savner vi svar på hvordan partene tenker å jobbe med de ulike sakene.)

 

 

Pause.

 

Sissel Grønlie (noen som vet at hun nettopp har kommet ut med en ny, oppdatert versjon av boken sin?)

 

Lena Mei og Sissel.

 

 

Glenn Juan, Iselin, Martin, Sara og Stine Mette.

 

 

Guri Kaland Sværen var den første av deltakerne som fikk stille spørsmål,

som dreide seg om Stortingets ansvar for tilskudd til Døves menigheter i Norge.

FrP vil videreformidle saken. Han mener det må finnes bedre løsninger for døves

menigheter.

SP: Døves menighet er i en spesiell situasjon og kan ikke sammenlignes

med andre menigheter.

 

Bente Larsen hadde spørsmål som opptok partiene:

Jeg er døv. Jeg er utdannet kokk, og fast ansatt i 100% stilling som kokk

ved VKS fra 1989. Jeg ble oppsagt som overtallig i april 2004. Nå har jeg

gått til arbeidsrettssak mot VKS, for å beholde stillingen. Som døv har

jeg ingen andre muligheter. Jeg ønsker å være i arbeid, jeg er ikek syk og

vil ikke ha uføretrygd.  Jeg kan ha 30 år med produktivt arbeid, om jeg

får sjansen. Det må være bedre for samfunnet. Og det er helt sikkert bedre

for meg.

 

Spørsmål: Hvordan ser partiene på:

Arbeid for yrkeshemmede, slik som døve? Skal staten og andre offentlige

arbeidsplasser ha et ekstra anvar for å tilby arbeid til våre grupper?

Hvordan kan vi få et inkluderende arbeidsliv, i et inkluderende samfunn?

Bør vi få et lovkrav om at 5% av arbeidsstokken i en bedrift skal være

yrkeshemmet, slik statsråd Meyer sa? Kan vi si at en døv er yrkeshemmet i

et kompetansesenter for hørselshemmede?

 

Alle partiene synes det er feil å uføretrygde folk som er i stand til å arbeide.

SP sier at døve ungdommer er over-representert når det gjelder å motta trygd.

SV sier at vi sløser voldsomt med statens midler; 25 milliarder kroner i uføre.

A: Hvis ikke staten klarer sine forpliktelser, hvem kan da klare det?

Enkelte synes å være enig i å få til en lov som sier at 5% av ansatte på

arbeidsplasser skal bestå av yrkeshemmede.

 

Rune Eng, leder i Hordaland foreldrelag for hørselshemmede, fokuserte på de forsvunnede 30 millionene som ble fratatt kompetansesenteret i fjor.

 

Ingvild Roald var opptatt av språk:

Norge har tre 'innfødte' språk: norsk talespråk, med mange dialekter og to

skriftformer,

samisk, med flere dialekter og skriftformer, og norsk tegnspråk, med flere

dialekter og forløpig lite skrift.

 

Norske forskere forskere på engelsk og på fransk og på mange ulike språk.

Vi har ingen politikk som sikrer at vi får forsknig på de tre språkene som

vi må ha ansvar for.

 

1) Bør vi  øremerke (gjennom utlysning av midler) noe av vår forskning til

å gjelde norsk tegnspråk? Vi vet nesten ingenting om dette språket, selv

om det er blitt et populært fag på høyskolene. Vi må bruke utenlandsk

litteratur, og da viser det seg ikke sjelden at regler som gjelder for

andre tegnspråk ikke er de samme som de som gjelder for norsk tegnspråk.

Vil partiene gå inn for at det bevilges særskilte midler til slik

forskning?

 

FrP: Først må vi få vedtatt tegnspråklov (tegnspråk som offisiell språk),

så kan vi ta beslutning i andre saker, inkl. forskning.

SP: Initiativ til forskning bør komme fra miljøet, for eksempel med

kompetanse fra Høgskolen / Universitetet.

 

Døvblitte Bjørn Ruste snakket om direkteteksting av TV-programmer, Norsk

Språkråd, språkbank osv. Han fortalte også at SINTEF gav opp å jobbe med

å forbedre teknologien med teksting av direkte sendte TV-programmer,

men at de gav opp av mangel på penger. Bjørn opplyste at det er konsesjonsbestemmelsene som gjøres gjeldende, og spesielt gjelder det TV2. De sier at hvis teksteutstyr finnes så skal TV2 tekste alle sine programmer mellom kl 18.00 og 22.00. - Men slikt utstyr finnes ikke i Norge. Derfor tar TV2 dette med stor ro og tekster omtrent ikke ett eneste program, sa Bjørn.

FrP: Vi er kjent med at det har pågått mange korrespondanser i den saken.

Vi trenger klar skriftlig budskap i innskrenket form som vi kan arbeide videre med.

SV: Vi har tatt opp tekste-saken flere ganger.

 

 

Det går mot slutten (kl. 20.30). De to lederne på storskjermen (Toralf Ringsø, BDS, og Rune Eng, H.F.H) takket for god debatt og for at politikerne lyttet til sakene som dukket opp under debatten.

 

(Anne-Grethe Strøm-Erichsen (AP), til venstre på bildet, var den siste som hadde ordet (kort sluttord fra hvert parti). Hun sa at det var godt gjort av døveorganisasjonen å invitere til politisk debatt hvert annet år i flere år. - Det er det ikke mange organisasjoner som gjør, sa hun.)

 

 

Politikerne fikk delt ut døvesenterets jubileumskrus som takk for frammøtet og innsatsen, delt ut av styreleder Toralf Ringsø.

 

Døvetolkene Grethe og Ingeborg

 

Ungdomstrinnets elever (8.-10. klasse) var tilstede som en del av samfunnsfag, der de for tiden har valg, storting etc. på timeplanen. Her ser vi Iselin rose SV-politikeren (se bildet under). Til venstre: Sara. Til høyre: Stine Mette.

 

SV-politikeren Audun Lysbakken var sikkert begeistret over å høre ungjentenes mening. Han syntes ellers det var hyggelig å komme og presentere SVs saker og å bli kjent med saker som døve er opptatt av. Til venstre Ellinor Hjelmervik. Til høyre: Sissel Grønlie.

 

Døvblitte Bjørn Ruste, "tekst-på-tv"-forkjemperen, hadde skrivetolkene med seg.

 

 

(Forhåndskunngjøring)

 

Politisk debatt i døvesenteret 28. august 2003 (i forb. med kommunevalg)

Se også tekst og bilder på foreldrelagets hjemmeside.

(Se tidligere "politisk debatt" i døvesenteret.)